Innledning
Reseptbelagte legemidler kan være en viktig del av behandlingen for personer med angstlidelser. Samtidig er det nødvendig å forstå mulige bivirkninger og risikoer før man begynner med en behandling.
Benzodiazepiner er en legemiddelgruppe som fortjener særlig oppmerksomhet. De kan gi relativt rask lindring av enkelte angstrelaterte symptomer, men kan også føre til døsighet, redusert koordinasjon, fysisk avhengighet og abstinens.
Legemidler som Xanax, Valium og Rivotril inneholder forskjellige virkestoffer, men tilhører samme overordnede gruppe i markeder der disse merkenavnene brukes.
Denne artikkelen forklarer sentrale sikkerhetshensyn og hvorfor regelmessig oppfølging er viktig ved behandling med angstmedisiner.
Vanlige bivirkninger ved angstbehandling
Bivirkninger avhenger av legemiddeltype, dose, behandlingsvarighet og individuelle forhold.
Benzodiazepiner kan blant annet føre til:
- Søvnighet og tretthet.
- Svimmelhet og redusert balanse.
- Langsommere reaksjonsevne.
- Hukommelsesproblemer eller forvirring.
- Nedsatt koordinasjon.
- Muskelsvakhet.
Disse virkningene kan påvirke evnen til å kjøre bil, betjene maskiner og utføre oppgaver som krever konsentrasjon.
Andre legemidler som brukes ved angst, har andre bivirkningsprofiler. SSRI- og SNRI-legemidler kan for eksempel gi kvalme, hodepine, søvnforandringer eller seksuelle bivirkninger. Enkelte bivirkninger kan avta etter hvert, mens andre krever at behandlingen vurderes på nytt.
Ikke alle symptomer som oppstår under behandling, skyldes nødvendigvis medisinen. De kan også henge sammen med den underliggende tilstanden eller andre helseproblemer. Ved vedvarende eller alvorlige symptomer bør man kontakte helsepersonell.
Hva betyr fysisk avhengighet?
Fysisk avhengighet oppstår når kroppen tilpasser seg et legemiddel. Hvis behandlingen deretter reduseres eller stoppes brått, kan det oppstå abstinenssymptomer.
Dette er ikke det samme som avhengighetslidelse. Fysisk avhengighet kan oppstå selv ved medisinsk forskrevet bruk, mens en avhengighetslidelse innebærer et mer omfattende mønster av problematisk bruk.
Likevel er fysisk avhengighet et viktig hensyn ved benzodiazepinbehandling. Risikoen påvirkes blant annet av legemiddelet, hvor lenge det brukes, hvor ofte det tas og individuelle forhold.
Pasienter bør derfor diskutere behandlingsvarighet og oppfølging med legen allerede ved oppstart.
Abstinens: Hvorfor brå avslutning kan være farlig
Abstinens etter regelmessig benzodiazepinbruk kan føre til økt angst, søvnproblemer, uro, skjelving, svetting og konsentrasjonsvansker.
I alvorlige tilfeller kan abstinens føre til kramper, hallusinasjoner eller delirium. Risikoen avhenger av flere forhold, blant annet behandlingshistorikk og hvor brått legemidlet avsluttes.
Personer som har brukt benzodiazepiner regelmessig, bør derfor ikke stoppe plutselig uten medisinsk rådgivning.
Hvis behandlingen skal avsluttes, kan legen utarbeide en gradvis nedtrappingsplan og justere den etter behov. Nedtrapping bør tilpasses den enkelte fremfor å følge en generell oppskrift fra internett.
Alkohol eller andre beroligende stoffer skal ikke brukes som erstatning for legemidlet eller som egenbehandling av abstinens.
Farlige kombinasjoner med andre legemidler
En av de viktigste risikoene ved benzodiazepiner er kombinasjon med andre stoffer som demper sentralnervesystemet.
Alkohol kan forsterke søvnighet og redusere koordinasjonen. Opioider kan hemme pustefunksjonen. Samtidig bruk kan derfor føre til alvorlig sedasjon, langsom pust, bevisstløshet, koma og død.
Også enkelte sovemidler, beroligende antihistaminer og andre legemidler kan øke risikoen for bivirkninger.
Informer legen eller apoteket om alle legemidler og kosttilskudd du bruker. Ikke anta at en kombinasjon er trygg bare fordi de enkelte produktene er forskrevet av forskjellige behandlere.
Særlige hensyn for eldre
Eldre personer kan være mer følsomme for beroligende legemidler og kan ha økt risiko for forvirring, ustøhet, fall og brudd.
En lege må derfor vurdere både symptomlindring og mulig funksjonstap. I enkelte situasjoner kan psykoterapi eller andre behandlingsalternativer være mer hensiktsmessige.
Det overordnede målet er å redusere angst samtidig som man unngår unødvendige bivirkninger og opprettholder best mulig livskvalitet.
Graviditet, amming og andre helseproblemer
Graviditet, amming, leversykdom, luftveissykdom og enkelte nevrologiske tilstander kan påvirke valg av behandling.
Personer som er gravide, planlegger graviditet eller ammer, bør diskutere behandlingen med kvalifisert helsepersonell. Man bør ikke avslutte en etablert behandling brått uten medisinsk rådgivning, fordi også konsekvensene av plutselig avslutning må vurderes.
Personer med søvnrelaterte pusteforstyrrelser eller andre luftveisproblemer bør informere legen før de bruker beroligende legemidler.
Når er det en medisinsk nødsituasjon?
Søk akutt medisinsk hjelp dersom noen som har tatt beroligende legemidler, får langsom eller vanskelig pust, kollapser, blir bevisstløse eller ikke kan vekkes normalt.
Ved mistanke om overdose bør man ikke vente på at symptomene blir alvorlige. Kontakt nødetatene eller giftinformasjonstjenesten der dette er tilgjengelig, og oppgi hvilke stoffer som kan være involvert.
Ikke forsøk å behandle en mulig overdose hjemme.
Hvordan bruke medisiner tryggere
Følgende tiltak kan bidra til bedre legemiddelsikkerhet:
- Følg forskrivningen fra helsepersonell.
- Ikke del reseptbelagte legemidler med andre.
- Unngå alkohol ved bruk av benzodiazepiner.
- Be apoteket kontrollere mulige interaksjoner.
- Møt til avtalte oppfølgingskontroller.
- Oppbevar legemidler utilgjengelig for barn.
- Kontakt lege ved plagsomme bivirkninger fremfor å endre dosen på egen hånd.
Konklusjon
Angstmedisiner kan være nyttige når de brukes på riktig grunnlag, men sikker behandling krever forståelse av bivirkninger, interaksjoner, fysisk avhengighet og abstinens.
Åpen kommunikasjon med helsepersonell gjør det lettere å vurdere om behandlingen fortsatt er hensiktsmessig. God angstbehandling handler både om å redusere symptomer og om å ivareta langsiktig helse.
Leave a Reply